Proteobakteriedysbiose

Rekken Proteobacteria inkluderer et bredt utvalg av bakterier, blant annet de mest kjente patogenene (E. coli, Salmonella, Klebsiella). I en sunn tarm bør de holdes på svært lave nivåer. Deres ekspansjon eller "oppblomstring" er den mest pålitelige kliniske markøren for dysbiose og tarmustabilitet, og indikerer ofte et inflammatorisk eller oksygenrikt miljø der gunstige bakterier ikke kan overleve.

For å forstå denne markøren, må du tenke på oksygen. Tarmen din bør være et anaerobt (oksygenfritt) miljø. 99 % av de gode bakteriene dine (som Faecalibacterium eller Bifidobacterium) dør hvis de blir utsatt for oksygen.

Proteobakterier, derimot, kan leve uten oksygen, men foretrekker å leve med det (fakultative anaerober). Når tarmen din blir betent, frigjør vevet oksygen og nitrater. Dette fungerer som en katalysator for Proteobakterier, som formerer seg raskt og fortrenger de gode bakteriene som dør av oksygen. Derfor kan det å ha mange Proteobakterier betraktes som et varselsignal om at "klimaet" i tarmen din har endret seg og blitt fiendtlig for sunn flora.

En høy belastning av Proteobakterier har umiddelbare systemiske konsekvenser:

• Kronisk betennelse (endotoksemi): Celleveggen til Proteobakterier består av lipopolysakkarider (LPS), et av de kraftigste toksinene for immunsystemet. Når disse bakteriene dør eller formerer seg, frigjør de LPS som kan gå over i blodet, noe som forårsaker tretthet, lavgradig betennelse og insulinresistens.
• Ustabilt økosystem: Et høyt nivå indikerer at tarmen er et ustabilt miljø. Dette gjør det lettere for enhver matbåren infeksjon å bli et kronisk problem.
• Fordøyelsesforstyrrelser: Assosieres ofte med diaré, illeluktende gasser (fra svovelforbindelser) og kolikkaktig magesmerte, typiske symptomer på post-infeksiøst irritabel tarm-syndrom (IBS).

Denne analysen kvantifiserer den totale relative forekomsten av rekken Proteobacteria, med spesiell oppmerksomhet på familien Enterobacteriaceae (klasse Gammaproteobacteria).

Fra et økologisk perspektiv oppfører Proteobacteria seg som "r"-strateger (rask vekst i ustabile miljøer), i motsetning til Firmicutes/Bacteroidetes som er "K"-strateger (stabil vekst i mettede miljøer). Metagenomanalysen gjør det mulig å skille om en økning skyldes ufarlige kommensale arter (Sutterella) eller patobionter med virulensfaktorer (Escherichia, Shigella, Klebsiella).