Etanolbelastning (Egenbryggerisyndrom)

Denne markøren evaluerer mikrobiomets evne til å produsere etanol (alkohol) endogent fra karbohydratene du inntar. Høy kapasitet betyr at bakteriene og gjæren din fungerer som et internt "mikro-destilleri", som genererer en konstant drypp av alkohol som overbelaster leveren din og kan forårsake deg bakrus-symptomer og kronisk tretthet, selv om du aldri inntar alkoholholdige drikker.

Prosessen med å lage øl eller vin innebærer å mate gjær eller bakterier med sukker slik at de fermenterer dem og produserer alkohol som et biprodukt. Nøyaktig den samme biokjemiske prosessen kan skje inne i tarmen din.

Visse gjærsopper (som Saccharomyces eller Candida) og opportunistiske bakterier (spesielt spesifikke stammer av Klebsiella pneumoniae) har den perfekte enzymatiske maskineriet for å utføre denne alkoholholdige fermenteringen. I et sunt økosystem er produksjonen av etanol minimal og ubetydelig; leveren filtrerer og eliminerer den uanstrengt.

Imidlertid, hvis du lider av tarmdysbiose og kostholdet ditt inkluderer en høy prosentandel av enkle sukkerarter eller raffinerte karbohydrater, kan disse fermenterende mikrobielle populasjonene vokse mer enn normalt. I stedet for å fermentere fiber til gunstige fettsyrer (som butyrat), begynner de å produsere giftige nivåer av alkohol 24 timer i døgnet.

Den konstante endogene produksjonen av etanol er et stille systemisk angrep som hovedsakelig påvirker leveren og hjernen:

• Fettlever (NAFLD): Dette er den mest alvorlige og nylig oppdagede kliniske effekten. Leveren din blir tvunget til å behandle denne interne alkoholen konstant. Vitenskapen har vist at disse bakteriene fungerer som en direkte drivkraft for akkumulering av leverfett og betennelse (steatohepatitt), og etterligner leverskaden fra kronisk alkoholisme hos avholdende pasienter.
• Hjernetåke og tretthet (fyllesykesymptomer): Overskuddet av etanol og dets giftige biprodukter (som acetaldehyd) reiser til hjernen via blodet. Dette forårsaker en konstant følelse av "hjernetåke", konsentrasjonsvansker, lett svimmelhet, sløvhet og oppvåkning med en følelse av fyllesyke. I ekstreme og svært sjeldne tilfeller kan det manifestere seg som "auto-bryggerisyndrom", der en person kan teste positivt for alkohol i en promilletest etter å ha spist pasta eller brød.
• Tarmpermeabilitet (lekk tarm): Alkohol er et direkte irriterende middel for slimhinnene. Dens uavbrutte produksjon i tarmlumen "brenner" og svekker de tette koblingene i tarmveggen, og åpner for at toksiner (som LPS) kan passere inn i blodbanen, noe som gir næring til en syklus av kronisk betennelse.

Evalueringen av etanollasten utføres nøyaktig ved hjelp av Shotgun metagenomikk, ved å kvantifisere det globale genetiske potensialet for alkoholiske gjæringsveier i tarmøkosystemet.

Vår bioinformatiske algoritme sporer og kvantifiserer mengden av nøkkelgenfamilier, med spesiell oppmerksomhet på bakterielle og sopp alkoholdehydrogenase (ADH) enzymer involvert i omdannelsen av pyruvat og acetaldehyd til etanol. Taksonomisk krysser vi disse funksjonelle dataene med mengden av sakkarolytiske gjærstammer, og svært kritisk, med nivået av rekken Proteobacteria, spesifikt evaluere lasten av alkoholhyperproduserende (High-Alcohol-Producing, HiAP) stammer av arten Klebsiella pneumoniae, samt stammer av Escherichia.

Lave/normale nivåer er forbundet med sunn fermentativ metabolisme sentrert rundt produksjonen av kortkjedede fettsyrer. Tvert imot, høye nivåer antyder at økosystemet ditt ser ut til å omdirigere karbohydrater mot etanolveien. I dette scenarioet er intervensjonen streng. Det krever midlertidig suspensjon av substratet (svært lavt inntak av enkle karbohydrater, sukker og raffinerte stivelser), evaluering av markører for leverfunksjon (transaminaser) og bruk av naturlige antimikrobielle terapier (som oregano eller berberin) eller konkurrerende utelukkelsesprobiotika for å utrydde fermenterende patobionter, i tillegg til tilskudd med leverbeskyttere og glutationdonorer (som NAC).