Cellulosenedbrytning

Denne markøren evaluerer ditt mikrobioms genetiske evne til å fordøye cellulose, den mest utbredte uløselige fiberen i naturen og hovedkomponenten i plantenes cellevegger (finnes i grønne blader, stilker, kli og skall av grønnsaker). Å fordøye cellulose er en monumental biologisk utfordring. Hvis du har høy evne, er tarmen ditt et modent økosystem som er i stand til å trekke ut antiinflammatorisk energi fra rå salater; hvis den er lav, er det sannsynlig at grønne bladgrønnsaker forårsaker oppblåsthet og tyngde.

Cellulose er "skjelettet" som gjør at planter kan holde seg oppreiste. Den består av tusenvis av glukosemolekyler bundet sammen av bindinger som er så sterke og kompakte at de er praktisk talt uforgjengelige for menneskelige magesafter.

I motsetning til løselige fibre (som pektin eller inulin) som løses opp i vann og danner myke geler, når cellulose tykktarmen intakt, som små, stive tråder. For å bryte disse trådene, trenger du høyt spesialiserte bakterier. Disse bakteriene må feste seg fysisk til cellulosefiberet og bruke tunge enzymkomplekser (cellulaser) for å behandle det.

Hvis du mangler disse spesialiserte populasjonene, fordøyes ikke cellulose. Selv om dette fortsatt er nyttig for å gi volum til avføringen og rense tarmen ("kost"-effekt), går du glipp av muligheten til å omdanne den enorme mengden fiber til gunstige kortkjedede fettsyrer (SCFA). Dessuten, hvis cellulose stagnerer, kan uspesialiserte bakterier forsøke å fermentere det ineffektivt, noe som genererer fanget gass og kolikk.

Effektiviteten som dine bakterier bryter ned cellulose definerer i stor grad ditt forhold til "plantebaserte" dietter:

• Toleranse for salater og rå grønnsaker: En lav enzymatisk kapasitet for cellulose er hovedårsaken til at mange mennesker føler seg ekstremt oppblåste, tunge eller med utspilt mage etter å ha spist en stor salat med salat, rå spinat eller grønnkål.
• Økologisk motor (kryssfôring): Bakteriene som bryter ned cellulose fungerer som grunnleggende "nøkkelarter". Ved å behandle plantens skjelett, frigjør de sukkerarter fanget inne i plantecellene, noe som gjør at andre gunstige bakterier (som butyratprodusenter) har substrat tilgjengelig. De er grunnlaget for tarmens næringskjede.
• Sustained metabolsk kontroll: Nedbrytning av cellulose er en veldig langsom prosess. Dette sikrer en konstant og langvarig energiforsyning til tykktarmcellene dine om natten, stabiliserer blodsukkernivået og forlenger metthetsfølelsen.

Evalueringen av cellulolytisk kapasitet utføres ved hjelp av Shotgun metagenomikk, der det genetiske potensialet til karbohydrataktive enzymer (CAZymes) rettet spesifikt mot uløselige beta-(1,4) glykosidbindinger kvantifiseres.

Vår bioinformatiske pipeline kartlegger overfloden av kritiske glykosidhydrolasefamilier, spesielt GH5, GH9 og GH48 (ekte cellulaser og endoglukanaser), samt tilstedeværelsen av karbohydratbindende domener (CBMs) som gjør at bakterien kan feste seg til uløselig fiber.

I tarmen er de viktigste primære nedbryterne av cellulose svært spesifikke og vanskelige å dyrke arter, som Ruminococcus champanellensis (den eneste bekreftede menneskelige tarmbakterien som kan bryte ned ren krystallinsk cellulose), samt visse arter av slekten Bacteroides (f.eks. B. cellulosilyticus) og Eubacterium.

En adekvat kapasitet indikerer utmerket strukturell toleranse for råveganske og fiberrike dietter. En lav kapasitet (vanlig i vestlige dietter med lite planter) krever mekanisk og kulinarisk tilpasning: hvis dette er tilfelle for deg, anbefales det sterkt å tygge grønnsaker grundig, velge dampkoking, puréer eller kremer, og unngå store porsjoner med rå blader til økosystemet tilpasser seg og gradvis befolkes med nedbrytere av cellulose.